Preikestolen Nasjonalpark!

Rogaland er et av landets største utbyggingsfylker. Gjennom flere ti-år har det meste av vannkrafta blitt utbygd. Dette sammen med bygging av veger, kraftlinjer og hytteområder har redusert den inngrepsfrie naturen betydelig. Tapet av inngrepsfri natur ser ut til å fortsette med nye planer om vindkraftanlegg og små kraftverk.

Også i Jørpelandsheia med Preikestolen er det i dag flere tekniske inngrep i form av kraftbygginger og kraftlinjer. Naturvernforbundet mener det fortsatt er betydelige arealer som er uberørt eller lite berørt av inngrep, med store verneverdier, og har derfor tatt in initiativ til at området får status som nasjonalpark.

Mange tror at dette området allerede er vernet, men det er det altså ikke. Dette er en viktig sak, som krever at alle som er interessert i å gi et av de flotteste naturområdene vi har i fylket vårt varig vern.

Bildet ble tatt en grå høstdag i 1984, da jeg var på Preikestolen for første gang.

Kaldt på Hamar

Min og jeg reiste til Hamar for å oppleve EM på skøyter i begynnelsen av januar. Det ble en kjekk helg, men fryktelig kaldt, som disse bildene viser. Da vi ankom Hamar fredag kveld viste gradestokken minus 29 på strekningen mellom Hamar sentrum og hotellet.

En annen siden av Beijing

Fire uker i Beijing nærmer seg slutten. I morgen går turen hjemover til Norge igjen. I løpet av fire uker får man et helt annet innblikk i livet i en by enn gjennom noen hektiske feriedager. En av de mer fascinerende sidene ved Beijing er de flotte bakgårdene som man ikke ser når man bare kjører buss langs hovedgatene. Man kan lett ledes til å tro at Beijing utelukkende består av høye bolig- og kontorblokker, men skinnet bedrar. Det er nemlig bare ut mot veien. På baksiden av blokkene ligger nemlig et skjermet område. Store deler av dette er ofte beplantet med trær og små parker. Dette er et felles uteområde for de anslagsvis 3-4000 som bor i kvartalet. Her tørkes det klær, luftes dyner og tepper, her møtes man til en drøs med naboen, går for å lufte hunden, for å trene i oppsatte treningsapparater, for å spille badminton, eller kanskje for å delta i felles morgengymnastikk eller dans på kveldstid. At dise områdene også brukes til å parkere de altfor mange bilene som finnes i Beijing er en annen sak. De er likevel ganske sjarmerende.

Yuyuan garden

En tur innom Yuyuan garden oppveier mye av inntrykket av Shanghai som en grå og skitten by, og en tur innom denne typiske kinesiske hagen, som ble anlagt på 1500-tallet av en rikmann i Shanghai, anbefales alle som tar turen til Shanghai.

Shanghai

Tre dager i Shanghai gikk fort, og vi er nå tilbake i Beijing, hvor vi bor på samme hotel, men nytt rom.

Shanghai og Beijing er akkurat så forskjellige som jeg var blitt fortalt på forhånd. Der Beijing er rektangulært og oversiktelig, er Shanghai kaotisk og alt annet enn rettvinklet. Mens Beijing fremstår grønt og rent, fremstår Shanghai som grått og skittent. Og mens servicearbeidere i Beijing, bl.a. representert ved drosjesjåfører, fremstår som hyggelige og hjelpsomme, fremstår de samme yrkesgruppene som sure og lite imøtekommende i Shanghai.

Første kvelden i Shanghai endte vi opp med å gå litt for mye, så vi bestemte oss for å ta drosje neste dag. For mitt vedkommende ble det seks drosjeturer, og de tre første kommer alle i kategorien for "drosjesjåfører fra h...". Den første drosjesjåføren ville ikke kjøre den "korte" turen fra hotellet til Peoples Square som vi bestilte (30-40 minutters gange..), men jeg nektet å gå ut av drosjen, så han måtte pent kjøre. Den andre ville ikke kjøre oss helt fram til hotellet, og ville helst sette oss av ute på fortauet i regnværet.

Men den tredje tok kaka. Jeg skulle ta drosje alene fra hotellet til en butikk som solgte USB-kabler (ja, jeg hadde reist fra USB-kabelen min i Beijing). Hotellet forklarte hvor det var, og skrev adressen på kinesisk på en lapp som jeg skulle gi sjåføren. Sjåføren gjenkjente imidlertid ikke hverken butikknavn eller adresse og måtte få ytterligere forklaring før han motvillig gikk med på å kjøre meg. Da vi nærmet oss det antatte bestemmelsesstedet begynte han å se seg urolig rundt til alle kanter, og det hørtes ut som han satt og småbannet på kinesisk. Etter å ha kjørt gjennom hele den aktuelle handlegata, kjørte han tilbake for å begynne letingen på nytt, alt mens den kinesiske banningen ble stadig mer høylytt. Heldigvis hadde jeg sett en butikk som så ut som den solgte elektronikkprodukter, så jeg ba ham sette meg av, ellers tror jeg han hadde kjørt rundt og rundt fortsatt. Taksameteret hadde passert minstesatsen på 11 yuan, men jeg visste at turen ikke skulle koste mer enn minstesatsen, så det var det jeg betalte.

Bildene under viser ulike sider av Shanghai by night.

Solformørkelse i Shanghai

Mange hadde møtt opp for å se solformørkelsen på Peoples Square i Shanghai:



Min tester spesialbrillene, men det er lite sol å se:


Endelig er det hele i gang, og det blir en liten sprekk i skydekket:


Og så - ca en halv time før den totale solformørkelsen inntrer, kommer regnet:

En stor opplevelse

Værgudene holdt det de lovet, og det ble overskyet og tildels regn under hele perioden med solformørkelse i Shanghai. Opplevelsen ved å være tilstede sammen med så mange andre, samt fem minutt med stummende mørke midt på dagen, var allikevel verd turen, og det ble en minnerik opplevelse. Før regnet slo til, var det noen små sprekker i skydekket, og vi fikk sett den delvis formørkede solen noen sekunder. Bildeserien under viser at det blir gradvis mørkere, og til slutt lysere igjen.

Folksomt på T-banen

Kineserne er mange, og de er overalt ... Men det er heldigvis ikke alltid like trangt - heller ikke på t-banen - som denne ettermiddagen vi var på vei hjem midt i rusjet. Da var det nokså tettpakket, både i overgangskorridorene og på T-banen.

Chinglish

Det finnes mange historier om morsomme oversettelser fra kinesisk til engelsk, såkalt "chinglish", og vi som leser litt skilt på vår vei får om regel vår daglige dose. Også Min synes dette kan være ustyrtelig morsomt. Som dette skiltet vi fant i en park: "Refuse to step on", som altså skal bety "Don't step on the stones". Tidligere hadde vi også sett "Refuse to feed" ved en fiskedam, som altså skal bety "Don't feed the fish".

I trappa opp til andre etasje på hotellet står det et skilt som reklamerer for ulike typer massasje. Vi kan tydeligvis ringe et internt nummer på hotellet for å bestille time, eller "Lnternal number" som det står på skilt. En morsom feilskriving av en som bare har skrevet av en oversettelse og tolket en stor I som en liten L ..

En venn i nøden

Kineserne er flinke til å lage mat, og jeg har foreløpig ikke blitt fristet av de vestlige og halv-vestlige kjedene og restaurantene som serverer burgere og pizza (f.eks. McDonalds og KFC), men kaffe er kineserne fryketelige dårlige på.. Kroppen min har blitt avhengig av kaffe hvis jeg skal fungere noenlunde om morgenen, og særlig når kroppen fortsatt er innstilt på norsk tid og insisterer på at det fortsatt er midt på natta når vi må stå opp fordi Min skal tidlig avgårde på jobb. Heldigvis har jeg funnet en venn i nøden. Starbucks finnes over hele Beijing, og den nærmeste ligger mindre enn 10 minutter fra hotellet. Turen innom, enten for å drikke en kopp på stedet eller for å ta med en stor kopp tilbake til "kontoret", har nærmest blitt daglig rutine, selv om vi nå har kjøpt et glass med Nescafe som til nøds kan fungere som reserveløsning.

Tilbake på gamle tomter

Beijing har forandret seg mye siden jeg var her første gang, i februar 1999. Men vi bodde på et ganske nytt og fint hotel, så jeg hadde en mistanke om at det fortsatt stod. Hvis jeg bare kunne huske hva det het ... Men da vi ruslet nedover den viktigste handlegata i Beijing - Wangfujing, stod det ganske klart for meg at hotellet måtte være i nærheten og kanskje hadde samme navn som gata. Og etterhvert som vi ruslet oppover gata dukket minnene opp, og jeg ble mer og mer sikker på at vi var på rett sted. Og plutselig lå hotellet der - Wangfujing Grand Hotel - akkurat som for 10 år siden.