En venn i nøden

Kineserne er flinke til å lage mat, og jeg har foreløpig ikke blitt fristet av de vestlige og halv-vestlige kjedene og restaurantene som serverer burgere og pizza (f.eks. McDonalds og KFC), men kaffe er kineserne fryketelige dårlige på.. Kroppen min har blitt avhengig av kaffe hvis jeg skal fungere noenlunde om morgenen, og særlig når kroppen fortsatt er innstilt på norsk tid og insisterer på at det fortsatt er midt på natta når vi må stå opp fordi Min skal tidlig avgårde på jobb. Heldigvis har jeg funnet en venn i nøden. Starbucks finnes over hele Beijing, og den nærmeste ligger mindre enn 10 minutter fra hotellet. Turen innom, enten for å drikke en kopp på stedet eller for å ta med en stor kopp tilbake til "kontoret", har nærmest blitt daglig rutine, selv om vi nå har kjøpt et glass med Nescafe som til nøds kan fungere som reserveløsning.